Graham Leonard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Graham Leonard
Født8. mai 1921[1]Rediger på Wikidata
Død6. jan. 2010[2]Rediger på Wikidata (88 år)
Witney
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Overhuset
  • biskop av London
  • Bishop of Truro
  • Medlem av Det kongelige råd Rediger på Wikidata
Utdannet vedBalliol College
Monkton Combe School
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandørridder av Royal Victorian Order
Våpenskjold
Graham Leonards våpenskjold

Graham Douglas Leonard (født 8. mai 1921, død 6. januar 2010 i Witney) var en britisk geistlig. Han var biskop i Church of England, men konverterte etter sin pensjonering til den katolske kirke.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Graham Leonard var sønn av Douglas Leonard, prest i den anglikanske kirke, og hans hustru Emily Leonard (født Cheshire). Han ble utdannet ved Monkton Combe School nær Bath og ved Balliol College (Oxford) i Oxford. Under annen verdenskrig ble han innrullert i Oxfordshire and Buckinghamshire Light Infantry, der han ble kaptein. Han var isiste del av kirken tilknyttet Army Operational Research Group for Ministry of Supply.

Geistlig[rediger | rediger kilde]

Leonard studerte deretter teologi ved det teologiske college Westcott House i Cambridge.

Han ble diakonviet i 1947 og preteviet det påfølgende år.[3]

Anglikansk biskop[rediger | rediger kilde]

Før han i 1964 ble sufraganbiskop for Willesden i bispedømmet London, var han rektor for kirken St Andrew Undershaft i St Mary Axe i City of London og archdean av Hampstead. Senere ble han biskop av Truro (1973–1981) og biskop av London (1981–1991).

Fra 1977 til 1991 var han som geistlig medlem av House of Lords. Dessuten var han dekan for Chapel Royal, en hoffstatsembede, og fikk med dette tittelen Knight Commander of the Royal Victorian Order (KCVO), og som prelat av Order of the British Empire.[trenger referanse]

Katolsk prest[rediger | rediger kilde]

Etter at kvinner ble tillatt ordinasjon til prester i det anglikanske kirkefellesskap trådte han til slutt ut av Church of England og ble i 1992 opptatt i den katolske kirke. Han var ikke den eneste anglikanske geistlige som valgte The Roman Option, som det ble kalt; antallet ble anslått til mellom tre og fem hundre[4][5], hvorav tre andre biskoper: John Klyberg, Richard Rutt og Conrad Meyer[6].

Den 23. april 1994 ble han presteviet i den katolske kirke. Ettersom Roma ikke anerkjenner de anglikanske ordinasjoner, er ikke Leonard å anse som biskop i den katolske kirke. Han ble senere gjort til pavelig æreskapellan med tittelen monsignore og den 3. august 2000 til æresprelat av pave Johannes Paul II.

I 2006 ble Leonard tippet som kardinalskandidat, ifølge London Times.[trenger referanse]

Pave Benedikt XVI hadde i sin tid som kardinal kontakt med Leonard, da biskop av London, og ledsaget ham på han vei til katolisismen.

Leonard var gift med Priscilla Swann og hadde to sønner. Den katolske kirke har en særordning med fritak for sølibatet for anglikanske geistlige som har konvertert og som etterpå blir katolske prester.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ UK Parliament ID 0gi9yyHd[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.london.anglican.org, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Who's Who, 1987, s 1071
  4. ^ Cardinal Basil Hume, OM Arkivert 23. juli 2018 hos Wayback Machine., The Telegraph, 18. juni 1999
  5. ^ Steve Doughty: Church of England plans male 'superbishops' for rebel clergy who refuse to be led by women, Mail online, 6. juli 2008
  6. ^ Ruth Gledhill, Bishops Lead Exodus to Rome, The Times, 24. februar 1994

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 George Ingle 
Biskop av Willesden
Etterfølger:
 Hewlett Thompson 
Forgjenger:
 John Key 
Biskop av Truro
Etterfølger:
 Peter Mumford 
Forgjenger:
 Gerald Ellison 
Biskop av London
Etterfølger:
 David Hope